"Spør om noe annet"

Civitas undersøkelse av hva ungdom kan om totalitære ideologier og følgene av dem er tidligere omtalt her 9. februar i år.

Pål Veiden, fast skribent i Minerva, skriver i artikkelen Å diskutere kommunismen om deler av venstresidens uvilje mot å forholde seg til kommunismens realiteter. Det nærmeste man vanligvis kommer å høre kommunister kritisere kommunistiske diktaturer, er når de hevder at eksempelvis Stalin og Mao ikke praktiserte kommunisme slik det var tenkt, slik det var ment og slik det er skrevet. Det disse nekter å ta inn over seg er at når man praktiserer kommunisme, blir det slik, slik og slik.

Veiden skriver:
"Hvorfor skal kommunister dømmes etter hva de har skrevet og ikke etter hva de har gjort? Hvorfor skal de dømmes etter hva de har ment og ikke hva som skjedde i regimer de styrte?"

"Hver gang tema er kommunistiske forbrytelser, bør vi heller snakke om Afrika, om Latin-Amerika, om bombing av Serbia, Vietnamkrigen, om invasjonen av Grenada, hva som helst, bare ikke om kommunistiske forbrytelser. Det går et spøkelse gjennom skolen i Etterkrigs-Norge, og det er ”snakk om noe annet-spøkelset”! At halve Europa var okkupert frem til november 1989, blir mindre viktig."

Når "(...) en skyhøy andel av lærerstanden i barne- og ungdomsskolen stemmer på SV og Rødt, så ligger forholdene godt til rette for at tema ytterst sjeldent blir kommunistiske forbrytelser."