La Vie En Rose
Franske Marion Cotillard fikk i natt Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i filmen La Vie En Rose om Edith Piafs liv. Marion Cotillard synger alle sangene selv. Imponerende, utrolig skuespillerkunst.
Ingen går urørt fra denne filmen.
Har du ikke sett den?
Gjør det!
25. februar 2008
Valghatten har talt...
Take the most scientific Harry Potter Quiz ever created.
The sorting hat says that I belong in Ravenclaw!
Said Ravenclaw, "We'll teach those whose intelligence is surest."
Ravenclaw students tend to be clever, witty, intelligent, and knowledgeable.
Notable residents include Cho Chang and Padma Patil (objects of Harry and Ron's affections), and Luna Lovegood (daughter of The Quibbler magazine's editor).
Take the most scientific Harry Potter Quiz ever created.
24. februar 2008
People's Front of Judea
I det kommuniske Nettmagasinet Revolusjon kan man lese følgende:
Gruppa Tjen Folket (TF) gikk i november 2007 ut med et voldsomt offentlig angrep på Kommunistisk plattform (KPml) og på Noregs Kommunistiske Studentforbund (NKS) og ML-gruppa Revolusjon.
Angrepet har fått tilsvar fra KPml, som understreker at organisasjonen ikke går inn i noen offentlig polemikk med TF av eget ønske: «Når KPml nå tar offentlig til motmæle mot et angrep av provokatorisk karakter, er det fordi TF tvinger oss til dette gjennom ei framstilling av enhetsprosessensom som er falsk og fortegnet, og derfor ikke kan bli stående uimotsagt», skriver Kommunistisk plattform.
De mange utfallene mot Revolusjon anser vi for vår del for å være dekkende besvart i heftet fra KPml. Nedenfor gjengir vi noen utdrag fra svaret. Hele svarheftet kan lastes ned fra lenka under.
Eller ikke...
For andre som heller ikke skjønte bæret av disse kommunistreligiøse dissentergreiene, kan vel snutten fra filmen Life of Brian nedenfor være like oppklarende som det anbefalte heftet:
I det kommuniske Nettmagasinet Revolusjon kan man lese følgende:
Gruppa Tjen Folket (TF) gikk i november 2007 ut med et voldsomt offentlig angrep på Kommunistisk plattform (KPml) og på Noregs Kommunistiske Studentforbund (NKS) og ML-gruppa Revolusjon.
Angrepet har fått tilsvar fra KPml, som understreker at organisasjonen ikke går inn i noen offentlig polemikk med TF av eget ønske: «Når KPml nå tar offentlig til motmæle mot et angrep av provokatorisk karakter, er det fordi TF tvinger oss til dette gjennom ei framstilling av enhetsprosessensom som er falsk og fortegnet, og derfor ikke kan bli stående uimotsagt», skriver Kommunistisk plattform.
De mange utfallene mot Revolusjon anser vi for vår del for å være dekkende besvart i heftet fra KPml. Nedenfor gjengir vi noen utdrag fra svaret. Hele svarheftet kan lastes ned fra lenka under.
Eller ikke...
For andre som heller ikke skjønte bæret av disse kommunistreligiøse dissentergreiene, kan vel snutten fra filmen Life of Brian nedenfor være like oppklarende som det anbefalte heftet:
"Spør om noe annet"
Civitas undersøkelse av hva ungdom kan om totalitære ideologier og følgene av dem er tidligere omtalt her 9. februar i år.
Pål Veiden, fast skribent i Minerva, skriver i artikkelen Å diskutere kommunismen om deler av venstresidens uvilje mot å forholde seg til kommunismens realiteter. Det nærmeste man vanligvis kommer å høre kommunister kritisere kommunistiske diktaturer, er når de hevder at eksempelvis Stalin og Mao ikke praktiserte kommunisme slik det var tenkt, slik det var ment og slik det er skrevet. Det disse nekter å ta inn over seg er at når man praktiserer kommunisme, blir det slik, slik og slik.
Veiden skriver:
"Hvorfor skal kommunister dømmes etter hva de har skrevet og ikke etter hva de har gjort? Hvorfor skal de dømmes etter hva de har ment og ikke hva som skjedde i regimer de styrte?"
"Hver gang tema er kommunistiske forbrytelser, bør vi heller snakke om Afrika, om Latin-Amerika, om bombing av Serbia, Vietnamkrigen, om invasjonen av Grenada, hva som helst, bare ikke om kommunistiske forbrytelser. Det går et spøkelse gjennom skolen i Etterkrigs-Norge, og det er ”snakk om noe annet-spøkelset”! At halve Europa var okkupert frem til november 1989, blir mindre viktig."
Når "(...) en skyhøy andel av lærerstanden i barne- og ungdomsskolen stemmer på SV og Rødt, så ligger forholdene godt til rette for at tema ytterst sjeldent blir kommunistiske forbrytelser."
Civitas undersøkelse av hva ungdom kan om totalitære ideologier og følgene av dem er tidligere omtalt her 9. februar i år.
Pål Veiden, fast skribent i Minerva, skriver i artikkelen Å diskutere kommunismen om deler av venstresidens uvilje mot å forholde seg til kommunismens realiteter. Det nærmeste man vanligvis kommer å høre kommunister kritisere kommunistiske diktaturer, er når de hevder at eksempelvis Stalin og Mao ikke praktiserte kommunisme slik det var tenkt, slik det var ment og slik det er skrevet. Det disse nekter å ta inn over seg er at når man praktiserer kommunisme, blir det slik, slik og slik.
Veiden skriver:
"Hvorfor skal kommunister dømmes etter hva de har skrevet og ikke etter hva de har gjort? Hvorfor skal de dømmes etter hva de har ment og ikke hva som skjedde i regimer de styrte?"
"Hver gang tema er kommunistiske forbrytelser, bør vi heller snakke om Afrika, om Latin-Amerika, om bombing av Serbia, Vietnamkrigen, om invasjonen av Grenada, hva som helst, bare ikke om kommunistiske forbrytelser. Det går et spøkelse gjennom skolen i Etterkrigs-Norge, og det er ”snakk om noe annet-spøkelset”! At halve Europa var okkupert frem til november 1989, blir mindre viktig."
Når "(...) en skyhøy andel av lærerstanden i barne- og ungdomsskolen stemmer på SV og Rødt, så ligger forholdene godt til rette for at tema ytterst sjeldent blir kommunistiske forbrytelser."
Pluss i boken til mørkemennenes førstedame
Mørkemennenes førstedame, professor Janne Haaland Matlary, er ikke en av favorittene. Når hun uttaler seg om temaer som religion, homofili, likestilling, abort og prevensjon stritter piggene. Hvilket vil si forholdsvis ofte.
Dette betyr imidlertid ikke at Matlary også kan ha treffende og svært gode analyser. Hennes signertartikkel Stat til besvær om Kosovo i Aftenposten fredag 22. februar et eksempel på dette.
”Kosovo ble stat på ulovlig vis, akkurat som Norge i 1905. Vi spurte ikke Sverige om lov, de spurte ikke Serbia.”
Det ligger i sakens natur at en større og dominerende part svært sjelden bifaller at en mindre og dominert part river seg løs. Det finnes, naturlig nok, heller ingen lover eller regler for hvordan man håndterer en løsrivelse på tvers av gjeldende lover og regler. Matlary peker i sin artikkel på flere interessante utviklingstrekk, som at menneskerettigheter er mer i fokus enn før og at statslederes ”ro og orden”-argument derfor ikke lenger er like holdbart, samt at det er realpolitikkens lover, ikke folkerettens, som bestemmer om en ny stat overlever.
Aner man endringsvilje og kritikk av noe bestående hos Matlary?
Om så er: Pluss i boken.
Mørkemennenes førstedame, professor Janne Haaland Matlary, er ikke en av favorittene. Når hun uttaler seg om temaer som religion, homofili, likestilling, abort og prevensjon stritter piggene. Hvilket vil si forholdsvis ofte.
Dette betyr imidlertid ikke at Matlary også kan ha treffende og svært gode analyser. Hennes signertartikkel Stat til besvær om Kosovo i Aftenposten fredag 22. februar et eksempel på dette.
”Kosovo ble stat på ulovlig vis, akkurat som Norge i 1905. Vi spurte ikke Sverige om lov, de spurte ikke Serbia.”
Det ligger i sakens natur at en større og dominerende part svært sjelden bifaller at en mindre og dominert part river seg løs. Det finnes, naturlig nok, heller ingen lover eller regler for hvordan man håndterer en løsrivelse på tvers av gjeldende lover og regler. Matlary peker i sin artikkel på flere interessante utviklingstrekk, som at menneskerettigheter er mer i fokus enn før og at statslederes ”ro og orden”-argument derfor ikke lenger er like holdbart, samt at det er realpolitikkens lover, ikke folkerettens, som bestemmer om en ny stat overlever.
Aner man endringsvilje og kritikk av noe bestående hos Matlary?
Om så er: Pluss i boken.
18. februar 2008
Byggmakker
Det er sjelden e-postvitser publiseres i dette forum. Dette er en av gangene:
Her en dag fant mannen min plutselig ut at han skulle begynne med husarbeid, og i et anfall av virketrang bestemte han seg for å vaske t-skjorten sin. Han hadde så vidt kommet innenfor døra på vaskerommet da han ropte til meg:
"Hvilken innstilling bruker jeg på vaskemaskina?"
"Det kommer an på hva som står på t-skjorta" ropte jeg tilbake.
Det står "Byggmakker!"
...og folk snakker om blondiner.......
Det er sjelden e-postvitser publiseres i dette forum. Dette er en av gangene:
Her en dag fant mannen min plutselig ut at han skulle begynne med husarbeid, og i et anfall av virketrang bestemte han seg for å vaske t-skjorten sin. Han hadde så vidt kommet innenfor døra på vaskerommet da han ropte til meg:
"Hvilken innstilling bruker jeg på vaskemaskina?"
"Det kommer an på hva som står på t-skjorta" ropte jeg tilbake.
Det står "Byggmakker!"
...og folk snakker om blondiner.......
9. februar 2008
Manglende kunnskaper om viktig historie
Hva vet norsk ungdom om totalitære ideologier og følgene av dem? Hva vet de om sentrale hendelser i nyere historie og menneskene bak dem? Hvorfor er det så viktig at ungdom har kunnskap om følgene av totalitære idéer og regimer? Hvilket ansvar har skolen? Civita, i samarbeid med TNS Gallup, har undersøkt hva norske elever kan om dette.
Undersøkelsen, som ble presentert av Gunnar Vogt i TNS Gallup, avslører manglende historiekunnskaper hos norske ungdommer. Nazismens forbrytelser godt kjent, heldigvis. Noe annet er det med kunnskaper om kommunismen og følgene av kommunistiske regimer.
Definisjonsmakt
Dette er ille, de fleste av oss kan enes om dét. Eystein Halles artikkel De seirende tanker i Minerva 8. februar 2008 belyser hvorfor, samt hvordan det har kunnet bli slik. Dette dreier seg om definisjonsmakt.
Noen klipp fra Halles artikkel:
”Da er det vel heller ikke så rart at norske ungdommer er grovt uvitende om kommunismens overgrep, slik Civitas nye undersøkelse viser. Aslak Sira Myhre nekter å gå med på at de to ideologiene kan sammenlignes. Litteraturhusets leder sier at nazismens folkemord var varslet i Mein Kampf, mens intet i Kapitalen eller Det kommunistiske manifest peker frem mot stalinismen. Myhre innfører altså en moralsk distinksjon mellom varslede og ikke-varslede folkemord. Tenk det! En distinksjon som ikke ser ut til å ha opptatt noen fremtredende moralfilosofer eller historikere. At dette skarpsindige skillet neppe har hatt noen betydning for ofrene heller, affiserer åpenbart ikke Myhre, som knapt vil innrømme mer enn at stalinismen var totalitær og hadde ”noen likhetstrekk” med Hitlers regime.”
”Myhre vil kanskje skille mellom ”ekte” kommunisme, som er det han selv og Marx står for, og stalinisme (og andre voldelige varianter.) Så får det heller være at Manifestet med sitt program om avskaffelse av eiendomsrett, familien og nasjonalstaten knapt kan virkeliggjøres på noen annen måte enn gjennom hensynsløs maktbruk. Så får det være at den samme teksten omtaler frihet, kultur og lov og rett som ”borgerlige” påfunn som proletariatet kan og vil avskaffe – en formulering som helt klart innvarsler bolsjevik-terroren. Myhres problem er altså at kommunismen er blitt kuppet.”
”En tredel av jordens befolkning har blitt holdt nede av noe som helt feilaktig er blitt fremstilt som proletariatets ideologi. Og nå banker Civita på Myhres dør og vil ha ham til å forklare seg om grusomheter som ikke har noen ting med hans elskede kommunisme å gjøre (…).”
”Relativiseringen av disse grusomhetene bygger på et uutalt premiss, nemlig at høyresidens overgrep er verst – uansett. Når Myhre sier til Aftenposten (30. januar) at Maos ”store sprang” ikke kan sammenlignes med Holocaust, sier han faktisk at 25-45 millioner menneskers død er mindre alvorlig enn ca. 6 millioners død. En slik påstand er vrøvl, og kan ikke begrunnes på noen moralsk meningsfull måte. Forestillingen om at Hitlers regime var verst kan bare begrunnes dersom man godtar den absurde forestillingen at høyre- og venstresidens forbrytelser skal vurderes ut fra forskjellige moralske standarder.”
”Da kan Sigurd Allern, som avfeide ethvert tilløp til selvkritikk blant venstresidens massemord-apologeter som ”patetisk”, bli utnevnt til professor i journalistikk (…).”
”Da kan folk som Myhre redusere historiens verste grusomheter til abstraksjoner som ”noen totalitære trekk”, eller ”feilslått politikk” som en ml-er uttrykte det. Da kan vi ikonisere og ufarliggjøre politiske blindebukker som Øgrim, Allern og Steigan.”
”Communism went wrong somehow.” I den grad Myhre og likesinnede kritiserer f. eks. Stalins grusomheter, er kritikken oftest fanget inn i kommunismens egen, interne logikk, og derfor verdiløs. Premisset for de høyst motvillige ”selvoppgjørene” har gjerne vært at massemord er galt fordi det er uforenlig med kommunistisk teori – ikke fordi det er et brudd på universelle moralske prinsipper. For Myhre er det viktigste åpenbart ikke å erkjenne at Gulag var galt, men å bevise at dette ikke har noe med hans ideologi å gjøre. Han distanserer seg fra overgrepene i stedet for å forholde seg til dem som moralsk relevante fakta – fakta som i kraft av sin universelt gjenkjennelige uhyrlighet burde gjøre seg fortjent til alle menneskers fordømmelse. Myhres moralske fallitt består i at han ikke er villig til å innse det som er åpenlyst for oss andre, nemlig at visse handlinger er gale, uansett hvem som begår eller rammes av dem, og uansett hvem som ligger bak. I stedet gjemmer han seg bak ordkløyveri om hva som var eller ikke var forutsagt i Karl Marx’ skrifter.”
”Å operere med én moralsk standard som gjelder for venstresiden, og en annen standard for f. eks. nazismen, er i virkeligheten det samme som å relativisere ofrenes menneskeverd – å si at visse mennesker har større rett til beskyttelse og sympati enn andre. Da faller bunnen ut av hele det verdisystemet vår sivilisasjon bygger på.”
”Nettopp derfor bør vi stå opp mot folk som Aslak Sira Myhre. Der Myhre skiller mellom galt og galt, bør vi hevde rettsstatens og menneskerettighetenes knivskarpe skille mellom rett og galt. Når sivilisasjonens grunnverdier utfordres, finnes det ingen moralske gråsoner. Da må vi stå helt og fullt på ofrenes side. De totalitære regimer kan ikke unnskyldes. De totalitære regimer var forbryterske og menneskefiendtlige fra først til sist. La våre hjerter hamre det om og om igjen.”
Et lite apropos til slutt:
(hentet fra Civitas frokostmøte om undersøkelsen)
"Han (Einar Kristian Steffenak, lektor ved Stange videregående skole) mente også at flertallet av lærernes venstreorienterte holdninger bidrar til påvirke grundigheten i undervisningen om kommunismens forbrytelser."
Hva vet norsk ungdom om totalitære ideologier og følgene av dem? Hva vet de om sentrale hendelser i nyere historie og menneskene bak dem? Hvorfor er det så viktig at ungdom har kunnskap om følgene av totalitære idéer og regimer? Hvilket ansvar har skolen? Civita, i samarbeid med TNS Gallup, har undersøkt hva norske elever kan om dette.
Undersøkelsen, som ble presentert av Gunnar Vogt i TNS Gallup, avslører manglende historiekunnskaper hos norske ungdommer. Nazismens forbrytelser godt kjent, heldigvis. Noe annet er det med kunnskaper om kommunismen og følgene av kommunistiske regimer.
Definisjonsmakt
Dette er ille, de fleste av oss kan enes om dét. Eystein Halles artikkel De seirende tanker i Minerva 8. februar 2008 belyser hvorfor, samt hvordan det har kunnet bli slik. Dette dreier seg om definisjonsmakt.
Noen klipp fra Halles artikkel:
”Da er det vel heller ikke så rart at norske ungdommer er grovt uvitende om kommunismens overgrep, slik Civitas nye undersøkelse viser. Aslak Sira Myhre nekter å gå med på at de to ideologiene kan sammenlignes. Litteraturhusets leder sier at nazismens folkemord var varslet i Mein Kampf, mens intet i Kapitalen eller Det kommunistiske manifest peker frem mot stalinismen. Myhre innfører altså en moralsk distinksjon mellom varslede og ikke-varslede folkemord. Tenk det! En distinksjon som ikke ser ut til å ha opptatt noen fremtredende moralfilosofer eller historikere. At dette skarpsindige skillet neppe har hatt noen betydning for ofrene heller, affiserer åpenbart ikke Myhre, som knapt vil innrømme mer enn at stalinismen var totalitær og hadde ”noen likhetstrekk” med Hitlers regime.”
”Myhre vil kanskje skille mellom ”ekte” kommunisme, som er det han selv og Marx står for, og stalinisme (og andre voldelige varianter.) Så får det heller være at Manifestet med sitt program om avskaffelse av eiendomsrett, familien og nasjonalstaten knapt kan virkeliggjøres på noen annen måte enn gjennom hensynsløs maktbruk. Så får det være at den samme teksten omtaler frihet, kultur og lov og rett som ”borgerlige” påfunn som proletariatet kan og vil avskaffe – en formulering som helt klart innvarsler bolsjevik-terroren. Myhres problem er altså at kommunismen er blitt kuppet.”
”En tredel av jordens befolkning har blitt holdt nede av noe som helt feilaktig er blitt fremstilt som proletariatets ideologi. Og nå banker Civita på Myhres dør og vil ha ham til å forklare seg om grusomheter som ikke har noen ting med hans elskede kommunisme å gjøre (…).”
”Relativiseringen av disse grusomhetene bygger på et uutalt premiss, nemlig at høyresidens overgrep er verst – uansett. Når Myhre sier til Aftenposten (30. januar) at Maos ”store sprang” ikke kan sammenlignes med Holocaust, sier han faktisk at 25-45 millioner menneskers død er mindre alvorlig enn ca. 6 millioners død. En slik påstand er vrøvl, og kan ikke begrunnes på noen moralsk meningsfull måte. Forestillingen om at Hitlers regime var verst kan bare begrunnes dersom man godtar den absurde forestillingen at høyre- og venstresidens forbrytelser skal vurderes ut fra forskjellige moralske standarder.”
”Da kan Sigurd Allern, som avfeide ethvert tilløp til selvkritikk blant venstresidens massemord-apologeter som ”patetisk”, bli utnevnt til professor i journalistikk (…).”
”Da kan folk som Myhre redusere historiens verste grusomheter til abstraksjoner som ”noen totalitære trekk”, eller ”feilslått politikk” som en ml-er uttrykte det. Da kan vi ikonisere og ufarliggjøre politiske blindebukker som Øgrim, Allern og Steigan.”
”Communism went wrong somehow.” I den grad Myhre og likesinnede kritiserer f. eks. Stalins grusomheter, er kritikken oftest fanget inn i kommunismens egen, interne logikk, og derfor verdiløs. Premisset for de høyst motvillige ”selvoppgjørene” har gjerne vært at massemord er galt fordi det er uforenlig med kommunistisk teori – ikke fordi det er et brudd på universelle moralske prinsipper. For Myhre er det viktigste åpenbart ikke å erkjenne at Gulag var galt, men å bevise at dette ikke har noe med hans ideologi å gjøre. Han distanserer seg fra overgrepene i stedet for å forholde seg til dem som moralsk relevante fakta – fakta som i kraft av sin universelt gjenkjennelige uhyrlighet burde gjøre seg fortjent til alle menneskers fordømmelse. Myhres moralske fallitt består i at han ikke er villig til å innse det som er åpenlyst for oss andre, nemlig at visse handlinger er gale, uansett hvem som begår eller rammes av dem, og uansett hvem som ligger bak. I stedet gjemmer han seg bak ordkløyveri om hva som var eller ikke var forutsagt i Karl Marx’ skrifter.”
”Å operere med én moralsk standard som gjelder for venstresiden, og en annen standard for f. eks. nazismen, er i virkeligheten det samme som å relativisere ofrenes menneskeverd – å si at visse mennesker har større rett til beskyttelse og sympati enn andre. Da faller bunnen ut av hele det verdisystemet vår sivilisasjon bygger på.”
”Nettopp derfor bør vi stå opp mot folk som Aslak Sira Myhre. Der Myhre skiller mellom galt og galt, bør vi hevde rettsstatens og menneskerettighetenes knivskarpe skille mellom rett og galt. Når sivilisasjonens grunnverdier utfordres, finnes det ingen moralske gråsoner. Da må vi stå helt og fullt på ofrenes side. De totalitære regimer kan ikke unnskyldes. De totalitære regimer var forbryterske og menneskefiendtlige fra først til sist. La våre hjerter hamre det om og om igjen.”
Et lite apropos til slutt:
(hentet fra Civitas frokostmøte om undersøkelsen)
"Han (Einar Kristian Steffenak, lektor ved Stange videregående skole) mente også at flertallet av lærernes venstreorienterte holdninger bidrar til påvirke grundigheten i undervisningen om kommunismens forbrytelser."
8. februar 2008
Orddeling -igjen
På denne bloggen er interessen for språk en tanke over middels og orddeling er en av favorittene. Min arkeologvenninne er fremdeles i økonomisk eksil i oljesektoren, -og du verden hvilket språklig mangfold de der bedriver...! Det er nå kommet en oversikt over hvilke kurs hennes arbeidsgiver kan tilby sine ansatte og min venninne er svært klar på at hun ikke engang vurderer følgende kurs:
Kurs type : Språk kurs
Jeg kjenner forøvrig en som engang takket nei til å delta på/i (ulik preposisjon avhengig av hvorvidt man følger invitasjonens intensjon eller det det faktisk ble invitert til) en eksekursjon i regi av arbeidsgiver...
Smart.
På denne bloggen er interessen for språk en tanke over middels og orddeling er en av favorittene. Min arkeologvenninne er fremdeles i økonomisk eksil i oljesektoren, -og du verden hvilket språklig mangfold de der bedriver...! Det er nå kommet en oversikt over hvilke kurs hennes arbeidsgiver kan tilby sine ansatte og min venninne er svært klar på at hun ikke engang vurderer følgende kurs:
Kurs type : Språk kurs
Jeg kjenner forøvrig en som engang takket nei til å delta på/i (ulik preposisjon avhengig av hvorvidt man følger invitasjonens intensjon eller det det faktisk ble invitert til) en eksekursjon i regi av arbeidsgiver...
Smart.
Abonner på:
Innlegg (Atom)