Manglende kunnskaper om viktig historie

Hva vet norsk ungdom om totalitære ideologier og følgene av dem? Hva vet de om sentrale hendelser i nyere historie og menneskene bak dem? Hvorfor er det så viktig at ungdom har kunnskap om følgene av totalitære idéer og regimer? Hvilket ansvar har skolen? Civita, i samarbeid med TNS Gallup, har undersøkt hva norske elever kan om dette.

Undersøkelsen, som ble presentert av Gunnar Vogt i TNS Gallup, avslører manglende historiekunnskaper hos norske ungdommer. Nazismens forbrytelser godt kjent, heldigvis. Noe annet er det med kunnskaper om kommunismen og følgene av kommunistiske regimer.

Definisjonsmakt
Dette er ille, de fleste av oss kan enes om dét. Eystein Halles artikkel De seirende tanker i Minerva 8. februar 2008 belyser hvorfor, samt hvordan det har kunnet bli slik. Dette dreier seg om definisjonsmakt.

Noen klipp fra Halles artikkel:
”Da er det vel heller ikke så rart at norske ungdommer er grovt uvitende om kommunismens overgrep, slik Civitas nye undersøkelse viser. Aslak Sira Myhre nekter å gå med på at de to ideologiene kan sammenlignes. Litteraturhusets leder sier at nazismens folkemord var varslet i Mein Kampf, mens intet i Kapitalen eller Det kommunistiske manifest peker frem mot stalinismen. Myhre innfører altså en moralsk distinksjon mellom varslede og ikke-varslede folkemord. Tenk det! En distinksjon som ikke ser ut til å ha opptatt noen fremtredende moralfilosofer eller historikere. At dette skarpsindige skillet neppe har hatt noen betydning for ofrene heller, affiserer åpenbart ikke Myhre, som knapt vil innrømme mer enn at stalinismen var totalitær og hadde ”noen likhetstrekk” med Hitlers regime.”

”Myhre vil kanskje skille mellom ”ekte” kommunisme, som er det han selv og Marx står for, og stalinisme (og andre voldelige varianter.) Så får det heller være at Manifestet med sitt program om avskaffelse av eiendomsrett, familien og nasjonalstaten knapt kan virkeliggjøres på noen annen måte enn gjennom hensynsløs maktbruk. Så får det være at den samme teksten omtaler frihet, kultur og lov og rett som ”borgerlige” påfunn som proletariatet kan og vil avskaffe – en formulering som helt klart innvarsler bolsjevik-terroren. Myhres problem er altså at kommunismen er blitt kuppet.”

”En tredel av jordens befolkning har blitt holdt nede av noe som helt feilaktig er blitt fremstilt som proletariatets ideologi. Og nå banker Civita på Myhres dør og vil ha ham til å forklare seg om grusomheter som ikke har noen ting med hans elskede kommunisme å gjøre (…).”

”Relativiseringen av disse grusomhetene bygger på et uutalt premiss, nemlig at høyresidens overgrep er verst – uansett. Når Myhre sier til Aftenposten (30. januar) at Maos ”store sprang” ikke kan sammenlignes med Holocaust, sier han faktisk at 25-45 millioner menneskers død er mindre alvorlig enn ca. 6 millioners død. En slik påstand er vrøvl, og kan ikke begrunnes på noen moralsk meningsfull måte. Forestillingen om at Hitlers regime var verst kan bare begrunnes dersom man godtar den absurde forestillingen at høyre- og venstresidens forbrytelser skal vurderes ut fra forskjellige moralske standarder.”

”Da kan Sigurd Allern, som avfeide ethvert tilløp til selvkritikk blant venstresidens massemord-apologeter som ”patetisk”, bli utnevnt til professor i journalistikk (…).”

”Da kan folk som Myhre redusere historiens verste grusomheter til abstraksjoner som ”noen totalitære trekk”, eller ”feilslått politikk” som en ml-er uttrykte det. Da kan vi ikonisere og ufarliggjøre politiske blindebukker som Øgrim, Allern og Steigan.”

”Communism went wrong somehow.” I den grad Myhre og likesinnede kritiserer f. eks. Stalins grusomheter, er kritikken oftest fanget inn i kommunismens egen, interne logikk, og derfor verdiløs. Premisset for de høyst motvillige ”selvoppgjørene” har gjerne vært at massemord er galt fordi det er uforenlig med kommunistisk teori – ikke fordi det er et brudd på universelle moralske prinsipper. For Myhre er det viktigste åpenbart ikke å erkjenne at Gulag var galt, men å bevise at dette ikke har noe med hans ideologi å gjøre. Han distanserer seg fra overgrepene i stedet for å forholde seg til dem som moralsk relevante fakta – fakta som i kraft av sin universelt gjenkjennelige uhyrlighet burde gjøre seg fortjent til alle menneskers fordømmelse. Myhres moralske fallitt består i at han ikke er villig til å innse det som er åpenlyst for oss andre, nemlig at visse handlinger er gale, uansett hvem som begår eller rammes av dem, og uansett hvem som ligger bak. I stedet gjemmer han seg bak ordkløyveri om hva som var eller ikke var forutsagt i Karl Marx’ skrifter.”

”Å operere med én moralsk standard som gjelder for venstresiden, og en annen standard for f. eks. nazismen, er i virkeligheten det samme som å relativisere ofrenes menneskeverd – å si at visse mennesker har større rett til beskyttelse og sympati enn andre. Da faller bunnen ut av hele det verdisystemet vår sivilisasjon bygger på.”

”Nettopp derfor bør vi stå opp mot folk som Aslak Sira Myhre. Der Myhre skiller mellom galt og galt, bør vi hevde rettsstatens og menneskerettighetenes knivskarpe skille mellom rett og galt. Når sivilisasjonens grunnverdier utfordres, finnes det ingen moralske gråsoner. Da må vi stå helt og fullt på ofrenes side. De totalitære regimer kan ikke unnskyldes. De totalitære regimer var forbryterske og menneskefiendtlige fra først til sist. La våre hjerter hamre det om og om igjen.”


Et lite apropos til slutt:
(hentet fra Civitas frokostmøte om undersøkelsen)

"Han (Einar Kristian Steffenak, lektor ved Stange videregående skole) mente også at flertallet av lærernes venstreorienterte holdninger bidrar til påvirke grundigheten i undervisningen om kommunismens forbrytelser."