Ditt indre lys...

Historikeren Ivo de Figueiredo anmeldte i gårsdagens Aftenposten Jan Thomas' nye stylingguide. Her følger et par underholdende klipp:

"Det ligger altså en dyp eksistensiell tanke bak sminken, men på hvilken måte henger det indre og det ytre egentlig sammen i Thomas-evangeliet? Innenfor de gnostiske trosretningene rundt Kristi fødsel var man også opptatt av det indre lys, menneskets ånd, som i mytologien ble beskrevet som en tapt bit av himmelen, fanget i materie. For gnostikerne var kroppen ikke annet enn et fengsel for denne himmelbiten. Frelsen besto i å frigjøre menneskets sjel og føre ånden tilbake til sitt himmelske opphav.

Denne dualismen gjenfinnes også i buddhismen, men ikke hos Jan Thomas. For ham er det et samsvar mellom kroppen og det indre lys, noe som gjør ham til en umiskjennelig protestant og en åndelig etterfølger av Henrik Wergeland. For også Wergeland trodde på det indre lys, men så en klar sammenheng mellom indre renhet og ytre renslighet, flid og andre protestantiske dyder. Slik sett er Jan Thomas i godt selskap.

Problemet er at Jan Thomas, i motsetning til Wergeland, vegrer seg for å opptre som den moralisten han faktisk er. Alle er vakre, hevder han, men noen trenger åpenbart et tykkere lag av sminke enn andre."

(...)

"Etter endt lesning lot jeg min eldste datter sminke meg etter bokens instruksjoner. Synet som møtte meg i speilet, var slående. Jeg har aldri sett meg vakrere, og jeg kan forstå at min nye skjønnhet kan gi meg makt i de rette omgivelser. Men da jeg forlot speilet, merket jeg at jeg fortsatt så meg selv utenfra, intenst oppmerksom på et utseende som jeg bare kunne vurdere etter andres blikk. Om Jan Thomas har rett og jeg nå var mer meg selv, var det et høyst skjørt selv jeg var utstyrt med. Ved middagen spiste jeg forsiktig for ikke å ødelegge leppestiften, å gni seg i øynene var utenkelig.

Jeg var vakker og i besittelse av skjønnhetens makt, men jeg var personlig ufri, og jeg forsto at jeg for første gang i livet følte meg som en virkelig kvinne."


Dette viser at selv Jan Thomas' stylingguide kan være interessant, riktignok helt avhengig av anmelderens analyse og linjetrekking, men likevel...