Naivt

Dagbladet skrev forleden om en Sjokkrapport om norske soldater i Afghanistan. Norske soldater hadde vært passive vitner til at en afghansk kvinne ble mishandlet av sin ektemann. Så fulgte det mye styr i media der det fra flere hold ble "krevet" at slik ikke skulle skje igjen, at noe må gjøres o.s.v.

Feltprest Peder Myren mener imidlertid det er naivt å tro at afghanske kvinners sak forbedres dersom norske soldater stopper deres voldelige ektemenn og at å gripe inn overfor en afghansk mann som banker kona si vil gjøre hennes situasjon verre.

Selvfølgelig. Å ydmyke en overgriper offentlig ved å hindre vedkommende, for så å overlate offeret i overgriperens varetekt, det er gambling med andres liv. De norske soldatene som var vitne til mishandlingen kan, ved ikke å ha grepet inn, faktisk ha reddet kvinnens liv.

En del av kritikken som er kommet er bare en annen variant av den til tider håpløse norske bistandspolitikken der det viktigste virker å være å kunne si at VI har gjort noe, uten egentlig å være interessert i hvorvidt det hjalp, eller i om man faktisk gjorde vondt verre.

Informasjonssjef Trond Viken i Utenriksdepartementet sier at FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet er høyt prioritert for regjeringen. Det den nye rapporten imidlertid viser, er at det er et stykke igjen før resolusjonen er godt nok implementert i den norske militære og sivile innsatsen i Afghanistan. Dette skal det nå jobbes med. Bra.

Skjerming av kvinner ogt barn i stridsområder er en ganske uhåndterbar utfordring, spesielt fordi slik hovedsakelig trengs i områder der kultur og kjønnsrollemønster er så annerledes enn her hjemme. Fine resolusjoner til tross er det derfor vanskelig å vite hvordan man skal gripe det hele an.

En velger, en stemme, en verdi

Norge har et system der velgerne i store fylker (som Finnmark, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane) teller vesentlig mer enn velgerne i små fylker (som Vestfold, Oslo og Akershus). Dette kombinert med at velgere som stemmer på store partier teller vesentlig mer enn velgere som stemmer på små partier gjør at valgsystemet vårt er skjevt. Skjevheter som er så store at de fortjener merkelappen udemokratiske.

Les Svein Tore Marthinsens artikkel Udemokratisk valgsystem i gårsdagens VG.

Et lite utdrag:
Ved valget i 2005 var det eksempelvis nok for Venstres Vera Lysklætt i Finnmark å samle skarve 800 stemmer bak sitt kandidatur for å komme inn på Tinget. KrFs Valgerd Svarstad Haugland fikk på sin side 11 000 stemmer i Akershus, uten at dette var nok til stortingsplass (...).

Ved samme valg fikk de rødgrønne 22 00 færre stemmer enn de borgerlige, men de fikk likevel et klart flertall av mandatene og kunne dermed skipe vår første "flertallsregjering" på 20 år.

Konklusjonen er at om du bor i et lite fylke med stor befolkningstetthet og ikke stemmer på et stort part, ja da er stemmen din lite verdt.

Den lissom bare elget seg innpå da...

"Paradise"-Negar i elg-krasj. Her er det flere muligheter for hva elgen kan ha snublet i.

Sorry Negar, greide ikke å la være.

Kandidaten

VamPus har også startet bloggen Kandidaten for å forsøke å realisere et påbegynt bokprosjekt:

På et nachspiel der idéene, i likhet med alkoholen, fløt fritt og vurderingsevnen var på et minimum, bestemmer Helene seg for å takke ja til å bli stortingskandidat for Det Konservative Partiet. Men en spektakulær evne til å havne i trøbbel gjør at hun vakler gjennom valgkampen på høye hæler.

Følg med, følg med!

Villender og burhøns

Festspilldirektøren valgte å stoppe oppsetningen av «Vilanden» etter nesten ni timer:

Vi vil i alle fall aldri glemme denne teateropplevelsen. Det er flott at Festspillene bidrar til å øke takhøyden, ja gir rom for skandaler. For kunsten skal ikke bare være forutsigbar. Men denne tolkningen av «Vildanden» er kun for de spesielt interesserte. Og selv vi led. Det var provoserende, kvalmende og ubehagelig. Men samtidig provoserende på en god måte, sier Ellen Horn.

Skal vi gå på teater? Spørsmålet dagen derpå kommer til å bli "Hvor lenge holdt du ut?"