68-ernes siste kamp (Tegning: Inge Grødum)

Les Ola Storengs kommentar i gårsdagens Aftenposten:
"De rekordstore årskullene etter den annen verdenskrig var kjent som 68-erne i de radikale tidene på slutten av 1960-tallet. Siden er de blitt kjent som dessertgenerasjonen. Nå sitter de i maktposisjonene, nesten uansett hvor man snur seg. Og i år når det første etterkrigskullet, født i 1946, AFP-alder, 62 år. Det er begynnelsen på en voldsom bølge de neste årene.

Hvordan det vil se ut etter at 68-erne har forsynt seg, er mer usikkert. Vil vi fremdeles ha et robust pensjonssystem og dessuten penger til eldreomsorg og sykehus, når antall eldre øker kraftig og det blir færre arbeidsdyktige skattebetalere?"

Og jeg som i min enfoldighet trodde at den gjennomsnittlige 68-er var rød og for deling av godene...?

Så feil kan man ta.

Tidligere skrevet om sekstiåttere i solnedgang her og her