Sekstiåttere i solnedgang

Lars Halvor Magerøys kommentar De som har mest fra før i dagens Vårt Land er verdt å lese. En liten smak:

Det er den gylne generasjonen som nå blir grå. De vokste opp i etterkrigsårenes optimisme. Mange var etterlengtede fredsbarn, norgeshistoriens største kull. Tyve år senere sto de i sentrum for 60-tallets utdannings-revolusjon. For første gang kunne bondesønner og arbeiderdøtre velge yrke etter egne lyster. Babyboomerne ble sekstiåttere, og startet en kollektiv klassereise ved universiteter og høyskoler.Og der ble de. De vant den ideologiske kampen om lærestedene, og startet sine akademiske karrierer midt i en liten eksplosjon av nye stillinger. Førti år etterpå sitter de fortsatt på toppvervene, mens universitetene stålsetter seg for et formidabelt generasjonsskifte. På vei ut i arbeidslivet fikk de med seg lukrative fradragsordninger for studielånet. Snart var også denne byrden spist opp av inflasjon. Og mange sekstiåttere kunne etablere seg i et prisregulert boligmarked, en paradisisk drøm for dagens unge.Hvis generasjonen før dem bygde landet, har sekstiåtterne bebodd det, innredet det, valgt ut de politiske fargene og litteraturen i bokhylla. Og de har bygget nettverk. Aldri har vel en årgang nordmenn hatt større innflytelse på samfunnets tankeliv og kultur. De har rykket oppover på makt- og ansiennitetsstigen gjennom tiår med velstandsvekst. Og mens lånet har minket og boligverdien mangedoblet seg, har oljen rent inn i økonomien uten tanke på konsekvensene. Regningen har gått til etterkommerne og Moder Jord. Nå har fredsvårens lykkebarn sett sine egne foreldre bli gamle under en offentlig omsorg som kan være alt annet enn moderlig. Og de vil sette sin politiske energi inn på å hindre at den samme skjebnen rammer dem selv.