Den objektive journalisten

Gårsdagens store oppslag i Dagbladet om kronprinsparets omgangskrets tar indirekte, riktignok noe innsiktsløst og utilsiktet, opp langt mer interessante problemstillinger enn hvem som omgår hvem privat. I Dagsnytt Atten på P2 i går var generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund kritisk til at for eksempel Hege Duckert og Andres Giæver omgås kronprinsparet. Dette ble begrunnet med at det kunne føre til inhabilitet når det skrives om kongefamilien. Kokkvold sa også at journalisters oppgave var å formidle objektivt. Stopp, stopp, stopp!!

Dette dreier seg om idéen om den objektive journalist. En slik idé forutsetter at det finnes en sannhet med stor S, en fasit man kan forholde seg objektivt til. Dette er en diktatorisk og avleggs teori, en idé som er fullstendig gått ut på dato. Hvem skal avgjøre hva som er sannheten? Et slik utsagn lukter naiv misforståelse og kunnskapsløshet og er forhåpentligvis bare en glipp. Ingen mennesker er uten erfaringer, uten bakgrunn, uten kulturell bagasje eller politisk eller ideologisk ståsted. Journalister formidler ikke objektiviteten, de formidler sine synspunkter, sett med sine øyne, gjennom sine briller, ut fra sine referanserammer og med bakgrunn i sitt miljø. Hvem journalistene har som venner er derfor ikke problematisk, bare interessant; det bidrar til å gi oss som lesere bedre innsikt i synet deres i ulike saker